tirsdag 7. desember 2010

Gir Israel har skylden

Da jeg var i Egypt for noen år siden spurte jeg en araber om årsakene til de sosiale problemene i Egypt. Et så rikt land burde jo ha vært mye lenger framme, tenkte jeg. Svaret fra min arabiske guide lød klart, det var Israel som hadde skylden. De hadde nemlig bombet og ødelagt det egytiske flyvåpenet under 6-dagers krigen i 1967. Det var Israel som var skyld i Egypts problemer. 
-Men det er jo over 40 år siden, svarte jeg. Kan dette være årsaken til problemene?
Araberen var sikker i sin sak, det var Israel som var årsaken til fattigdommen i landet. Det tar tid å bygge seg opp igjen.

Idag siterer flere aviser nyheten om at Egyptiske myndigheter har gitt Israel skylden for at en hai i dødehavet har tatt livet av mennesker. Litt ulogisk for oss i vesten og forestille seg dette, men slike argumenter går nok lett hjem blant araberne som er vant til sterk propaganda. Mossad har plassert ut en hai for å ødelegge egyptisk turisme blir det hevdet fra Egyptisk side. Om den er dressert sies det ikke noe om, men Israel har jo selv turisme lenger inn i rødehavet, så hvem vet?

http://www.dagbladet.no/2010/12/06/nyheter/utenriks/hai/14604176/

lørdag 13. november 2010

Ryanair alltid billigst!

Det er litt merkelig at alle irriterer seg over gebyrene til Ryanair.
Disse gebyrer er da helt frivillige. Dessuten er jo Ryanair aller
billigst likevel. Selvfølgelig har selskapet sine skyggesider, de
ansatte er nok ikke de høyest lønnede i bransjen. Men man kan alltid
få kjøpt reisen til prisen som de annonserer. Selv har jeg reist fram
og tilbake til London for 98 kr og en kamerat av meg som jeg i
etterkant kjøpte billett til betalte kun 50 kr. Altså 50 kr fram og
tilbake til London fra Rygge. Kun 50 kr ble trukket fra vår konto for
denne billetten. Ikke hadde vi behov av baggasje da vi skulle tilbake
samme dag og vi hadde heller ikke behov av å komme først inn eller
behov for å kjøpe røykfrie sigaretter eller skrapelodd.

En bloggartikkel som omhandler markedsføringen til Ryanair finner du her:
http://www.reisemagazinet.no/?p=58

Idag var det nok et oppslag i VG om gebyrer.
http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10018948.
Det har da aldri vært så billig å reise som nå. Jeg husker jo godt
tiden da man var overlykkelig over å komme fram og tilbake til London
på SAS Jackpot til 2100 kr. Dengang kostet det jo fort 8-12.000 kr for
en reise til Europa på ukedagene. Nå er prisene en brøkdel av dette og
likevel klager man.

Ryanair har også en mulighet for å betale uten gebyr. Da må man bestille et "gavekort" hvor man setter inn penger. Her er det mange penger å spare om man reiser mye. Ryanair vet selvfølgelig at de færreste gjør dette. Men belønningen er London-turer til 50 kr fram og tilbake.

Ryanair har en del å vinne på litt hyggeligere kundebehandling, men så
lenge de er så billige kan de godt være vrange og strikte, De følger
jo sine regler til punkt å prikke. Overholder man regelverket får man
en hyggelig og tids-presis reise.

onsdag 10. november 2010

Billig hotell i London -Mine erfaringer og tips

Av en eller annen grunn så er det få som kjenner til det absolutt
beste og billigste alternativet for å bo billig sentralt i London. La
meg si det med det samme, hoteller er dårlige og dyre i London. Siden
vår familie er glade i å reise har vi ofte hatt fokus på billige
alternativer. Vi har derfor bodd på flere hotell i Bayswater som er
både dyre og trange. Rundt Victoria Station ligger imidlertid noen av
de dårligste hotellene. Det verste vi bodde på var Bakers Hotel. Her
kan du fortsatt få et dobbeltrom til 45£, men rommene har ikke noe
toalett eller vann. Det virket som det kun var en indisk dame og
hennes nevø som drev dette hotellet. Jeg tror aldri denne gutten noen
gang var ute av hotellet. Natt og dag var han der. Et annet alternativ
er Hotel Enrico. Enrico er noe av det koseligste og beste av disse
hotellene uten do på rommet. Men selv dette hotellet er vesentlig
dyrere enn de aller dårligste B&B alternativene.

Heldigvis finnes et alternativ for de som ønsker å bo bra og billig.
Travelodge har en rekke store hoteller sentralt i London. Se kartet
over. Som de ser finnes det i skrivende stund rom til 29 pund. For
samme pris kan man få trippel rom eller familie rom for 2 voksne og 2
barn. Prisen er uten frokost. Det er ingen luksus, men standarden er
vesentlig høyere enn det man opplever i området rundt f.eks Victoria
Station eller mange av hotellene i Bayswater. Travelodge er en kjede
og har ofte tilbud. Deres hjemmeside er litt sær, man bør søke på en
natt av gangen for å få de beste prisene. Det billigste prisen er £9
dvs under 100 kr for et dobbelt eller trippelrom, men for å få denne
prisen må man følge med når Travelodge legger ut billige rom. For å si
det enkelt, det er ingen som slår Travelodge. Men er du "uheldig" kan
prisen også være over £100 for enkelte dager. Sist gang kona og jeg
var på en weekend i London betalte vi 1300 kr tilsammen for 3 netter
på hotell og flybillett. Utrolig billig med Ryanair og Travelodge.
Travelodge finnes også i Barcelona. Vi bodde der flere netter en
sommer og betalte bare 20 euro pr natt, altså under 200 kr pr natt pr
rom.

Idag skriver VG om førjulsshopping i London. Så det er bare å begynne å planlegge.

Lykke til med storbyferien.

onsdag 3. november 2010

Lei av lovsang eller lei av å være artist?

I DagenMagazinet leser vi idag to artikler som forteller om livets
svingninger og variasjoner. Rudi Myntevik som har velsignet så mange
gjennom sin lovsang på festivaler og i menigheter er gått lei.

— Jeg ble lei. Jeg har holdt på lenge, først plate kom ut i 2003. Jeg
ble oppbrukt. Det var et ras av festivaler,stevner og møter. Folk
forventet at «når Rudi kommer, kommer Den hellige ånd også». Jeg
opplevde forventningene til tro og liv og nært gudsforhold som
umenneskelige. Det å synge sterke sanger om nettopp slike temaer helg
etter helg ble vrient, sier han.

Han har nå vært i London for å utvikle seg som artist og for å synge
om andre ting en Gud og Jesus. Litt trist syntes jeg det var å lese
dette.

http://www.dagenmagazinet.no//Nyheter//Kristenliv/tabid/256/Default.aspx?ModuleId=69332&articleView=true

På samme nettside sto imidlertid en annen artikkel om en annen og mer
berømt artist som nå opplever det motsatte. Hun er nemlig lei av å
bare underholde. Vi snakker selvfølgelig om Carola, Nordens kanskje
største artist.

— Jeg er ikke interessert i å synge for kristne for å underholde dem.
Det må være radikale tekster, tekster med salt i, sier hun.
Lovsangskonserter i Finland og Hamar gav mersmak. Carola vil opptre
oftere for et kristent publikum. — Men hvis de er mest opptatt av at
det er som Carola kommer til deres forsamling, og applauderer og
jubler for meg, så er det uinteressant. Jeg vil gjøre det jeg er kalt
til. Jeg vil lede folk i tilbedelse. Jeg vil tale ut det Gud har gitt
meg for den tiden vi lever i.

http://www.dagenmagazinet.no//VelsignetHelg/tabid/347/Default.aspx?ModuleId=69250&articleView=true

To litt spesielle saker dette. To kontraster. To personer som går hver
sin vei, eller rettere sagt to personer som befinner seg i to
forskjellige faser i livet.

søndag 31. oktober 2010

Dagstur til London


Video fra vår dagstur til London 30 oktober. Londons beste guide Karen forteller om Westminister, vi besøker den beste og billigste restauranten og ser fotball sammen med 60.000 andre.

Men er det mulig å dra fram og tilbake til London samme dag?
Rekker vi flyet hjem?


Det føles nesten som vi har fått en flyplass i hagen. Rygge flyplass ligger jo under en halv time hjemmefra og stadig nye ruter blir lanser.
Idag skriver Fredriksstad Blad om en ny rute til Roma.

Det er deilig å bo i Østfold for tiden.

onsdag 13. oktober 2010

Jack the Ripper Walk

Det var i dette området det skjedde. Tidrommet var fra slutten august til begynnelsen av november i 1888. I Londons østkant går bymuren som skilte City fra utkanten hvor de fattigste bodde. Levealderen var meget lav, fattigdommen helt ubeskrivelig og området var preget av alkoholmisbruk. Det var protituerte i sentrum også, ved og i teatrene, men her i Whitechapel levde de aller laveste på rangstigen. Mary Ann Nichols var en stordranker, hun forlot en pub hvor hun nettopp hadde drukket opp sine siste pence, men på gaten ville hun raskt kunne tjene noe slanter. De fant henne kl 03:40 den 31. august 1888. Hun var myrdet og skåret opp. Antagelig var hun "Jack the RIppers" første offer om ikke noen av de andre elleve som ble myrdet i samme periode også hadde samme gjerningsmann.

Vi er på "Jack the Ripper" walk i London en sensommer kveld i 2010. Det tradisjonsrike selskapet London Walks arrangerer en rekke forskjellige guidede gåturer i Londons gater og steder. Vi har valgt oss ut en av de mest populære, nemlig den som handler om Whitechapel mordene i 1888. Turen koster 8 pund, men det er ikke nødvendig med forhåndsbestilling.Det er bare å møte opp utenfor Tower Hill Station. Uten værforbehold starter turen kl 19:30 denne lørdag kvelden.

Guiden Steve er visstnok en artist. Iallefall er han engelsk. Han snakker fort og er lei å forstå. Jeg spør ham pent om han ikke kan snakke litt langsommere siden vi ikke er britiske. Han beklager seg og sier at det skal han prøve å huske på neste gang han skal snakke. Siden det kun er ca 35 sekunder til neste stopp på den spennende ruten så regner vi med at nå vil vi få med oss alle detaljene. Men vår guide ser ut til å lide av korttidsversjonen av Ahlsheimer. Når han starter å prate på trappa til en av de mistenkte så har han allerede speedet opp og han kryderer sine forklaringer med enda mer inviklede poenger og dyptgående britisk humor. Men vi koser oss virkelig på denne turen dette er spennende.

Noen av gatene er gamle. Man får en sånn Dickens følelse når man vandrer rundt. Ser man bort fra noen lysreklamer og noen få andre uromomenter så er det lett å forstille seg stemningen i dette området for 120 år siden. Hvem var så Jack the Ripper? En ting er sikkert på denne turen fikk man ikke svaret, men man fikk mye å tenke på og en fin gåtur en kveld i London. Litt småskummelt var det også. Et av mordene skjedde også like bak vårt hotell. Litt ekkelt å tenke på.

London Walks anbefales på det varmeste.

mandag 11. oktober 2010

Ulakkert trafo er kunst

video

Jeg har jobbet med transformatorer og strømforsyning siden jeg sluttet på skolen for 26 år siden. Transformatorer eller trafoer som vi kaller dem består av noen viklinger med kobbertråd og trafoblikk av jern. Men det er viktig å lakkere trafoen slik at de løse trafoblikkene ikke lager støy dvs brummer.

På kunstutstillingen i London var det gratis oppbevaring av bagasjen i garderoben. Dette passet oss godt siden vi var sjekket ut av hotellet og gikk rundt med hver vår trillekoffert. Et besøk i Tate Modern på andre siden av Themsen var derfor kjærkomment. Vi så på malerier, streker, prikker og kaos. Noen av Picassos siste tegninger var også utstilt. Det klikket helt klart på slutten for den kjente kunsteren. Disse tegningene var overhode ikke pene. Utstillingen ble mer og mer "spacet" etterhvert som vi gikk innover i hallene.

Og der plutselig hørte jeg en velkjent lyd. En ulakkert trafo !!! Jeg kjente vibrasjonene fra jobben. Den varierende tonen som er monoton men likevel endrer nivå med belastningen. En totalt ulakkert trafo. Trafoblikket (lamination som engelskmennene kaller det, eller Blech som de sier i tyskland) brummet i hele rommet. Og strømsløyfen var ikke hva som helst, det var kjøkkenredskaper. En deilig følelse for en ingeniør som er oppfostret på løst trafoblikk. Nyt kunsten på videoen.

lørdag 9. oktober 2010

Barnemishandling i 1946



Overskriften om barnemishandlingen i 1946 lyser mot meg når jeg åpner Fredriksstad Blad lørdag 9. oktober. Det Levi Fragell som forteller om sitt liv og sin bønn til Jesus som 7-åring. Saken dekker 6 helsider og er svært kritisk til kristendommen.

- Det er åpenbart at dette som skjedde på Sion denne februarkvelden i 1946 var barnemishandling, voldtekt av sjeler.

Sitatene i avisen er fra Levi Fragells bok:

Stjernene lyser. Der oppe er Jesus. Kommer han i kveld? Min angst er kvelende. Jeg må si det: -Mamma jeg vil bli frelst. Levi du tilhører jo Jesus. Ja, men jeg er ikke helt sikker. Jeg tror ikke jeg er født på ny. Da skal jeg si deg hva du skal gjøre. Du skal bare folde dine hender og si: Kjære Jesus frels meg, så blir du frelst. Det står i Bibelen.... I samme øyeblikk slo den Hellige Ånd gjennom mitt 7-årige hjerte. Lykken gjennomristet meg, jeg jublet og lo.

På en morsom og med en litt ironisk tone forteller Levi Fragell om sin opplevelse i 1946. Avisen kaller dette et symbol på barnemishandlingen som visstnok fortsatt foregår i norske bedehus.

Jeg sitter med avisa i fanget, helt matt og undrer meg over det tunge skytset. Levi Fragell ser ut til å være en real kar med meninger. På en måte liker jeg ham.
Men dette syns jeg blir for dumt. Altså vi snakker om året 1946, året etter krigen. 6 millioner jøder er nettopp torturert og gasset ihjel. Tyskland er bombet sønder og sammen. Folk er redde for hva som vil skje framover og mange har tenkt at enden er nær. Europa er i sin største krise. Og ja, på et lite bedehus i Fredrikstad ber noen ungdommer til Jesus og den lille gutten Levi på 7 år folder sine hender og ber til Jesus. Overgrep? Mishandling?

Jeg blir nesten satt ut. Er det mulig å hevde slik i 2010? Jeg tenker på filmer som mange små barn nå daglig ser. Jeg tenker på barn som opplever rus i hjemmet. All dårlig påvirkning, TV-serier og skremmende dataspill. Jeg tenker på noe så uskyldig som publikum på fotballbaner som banner og skriker. Små barn som ser på og tar etter. Også presenterer Levi Fragell og Fredriksstad Blad en barnemishandling i 1946. En gutt som ber til Jesus?

Nei, dette blir for dumt. Jeg tenker på Mesterens ord:

La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!

Seks pastorer i fengsel



Den lilla øya Saint Marguerite utenfor Cannes var et spennende besøk. I bare på grunn av det flotte naturen, fuglelivet og stillheten, men også pga fortet som lå midt på øya midt imot den franske rivieraen. I de små vinduene vendt ut mot havet var det tidligere fengselsceller hvor flere berømte mennesker hadde vært fengslet under middelalderen. Den mest kjente var "mannen med jernmasken" en myteomspunnet person med en maske over ansiktet som han aldri fjernet. Flere filmer er laget om denne mannen som satt i dette fengselet fra 1689 til 1698. Var han bror til Ludvig 14. var han en forbryter, en politiker? Man har gjettet på over 60 forskjellige personer og fortsatt er det ingen som vet.


I cella ved siden av satt det i samme periode 6 protestantiske pastorer som var fengslet etter at ediktet fra Nantes ble opphevet i 1685. Dette ediktet hadde gitt de franske hugenottene en viss beskyttelse mot forfølgelse og drap, men nå var de fritt vilt.

Under den berømte bartelomeusnatten 24. august i 1572 ble tusenvis av hugenotter (franske kalvinister) drept i Paris gater. Bymurene ble stengt og katolikkene fikk våpen og blodbadet startet. Likene fløt da i gatene dagen etter, nærmest ingen ble spart, barn og kvinner ble brutalt slaktet ned. Senere ga ediktet fra Nantes en viss beskyttelse i 1598. Men nå var altså dette ediktet opphevet.

Mange klarte å flykte til omliggende land, men noen ble igjen. Gabriel Maturin og flere andre pastorer hadde søkt tilflukt i Holland. Han og fem andre pastorer hadde imidlertid gitt seg ut på et farefullt oppdrag ved å returnere til Frankrike for å besøke de flokkene av kristne hugenotter som var igjen. Etter få måneder ble de imidlertid arrestert.

Gabriel Maturin var den eneste av pastorene som overlevde. Han satt 26 år i franske fengsler og hans ætt lever nå videre bl.a. på Irland.


torsdag 7. oktober 2010

Plutselig kunne hun høre og snakke


-Støtt det franske døveforbundet, sto det på lappen den døvstumme damen viste oss da vi var på vei inn i en kirke i Paris.
Flere fra samme "forening" sto rundt henne med hver sin lapp. Det var bare å fylle ut og bidra med 10 eller 20 euro som den ivrige damen ville vi skulle signere. Man blir litt sånn tatt på sengen, men vi gikk videre til tross for hennes miming og gestikulering.

Noen minutter senere sto hun utenfor å forsøkte å få turister til å bidra med en pengegave. Bak henne kom imidlertid en gutt også han med et sigøynerutseende og han snakket til henne bakfra. Nå kunne hun plutselig høre og snakke. Hvilket mirakel !!! Hun skvatt nemlig til og snudde seg og kjeftet på gutten slik at han forsvant.

Noen sekunder senere var hun igang med å mime igjen og forsøkte å få noen almisser fra godtroende turister.