søndag 31. oktober 2010

Dagstur til London


Video fra vår dagstur til London 30 oktober. Londons beste guide Karen forteller om Westminister, vi besøker den beste og billigste restauranten og ser fotball sammen med 60.000 andre.

Men er det mulig å dra fram og tilbake til London samme dag?
Rekker vi flyet hjem?


Det føles nesten som vi har fått en flyplass i hagen. Rygge flyplass ligger jo under en halv time hjemmefra og stadig nye ruter blir lanser.
Idag skriver Fredriksstad Blad om en ny rute til Roma.

Det er deilig å bo i Østfold for tiden.

onsdag 13. oktober 2010

Jack the Ripper Walk

Det var i dette området det skjedde. Tidrommet var fra slutten august til begynnelsen av november i 1888. I Londons østkant går bymuren som skilte City fra utkanten hvor de fattigste bodde. Levealderen var meget lav, fattigdommen helt ubeskrivelig og området var preget av alkoholmisbruk. Det var protituerte i sentrum også, ved og i teatrene, men her i Whitechapel levde de aller laveste på rangstigen. Mary Ann Nichols var en stordranker, hun forlot en pub hvor hun nettopp hadde drukket opp sine siste pence, men på gaten ville hun raskt kunne tjene noe slanter. De fant henne kl 03:40 den 31. august 1888. Hun var myrdet og skåret opp. Antagelig var hun "Jack the RIppers" første offer om ikke noen av de andre elleve som ble myrdet i samme periode også hadde samme gjerningsmann.

Vi er på "Jack the Ripper" walk i London en sensommer kveld i 2010. Det tradisjonsrike selskapet London Walks arrangerer en rekke forskjellige guidede gåturer i Londons gater og steder. Vi har valgt oss ut en av de mest populære, nemlig den som handler om Whitechapel mordene i 1888. Turen koster 8 pund, men det er ikke nødvendig med forhåndsbestilling.Det er bare å møte opp utenfor Tower Hill Station. Uten værforbehold starter turen kl 19:30 denne lørdag kvelden.

Guiden Steve er visstnok en artist. Iallefall er han engelsk. Han snakker fort og er lei å forstå. Jeg spør ham pent om han ikke kan snakke litt langsommere siden vi ikke er britiske. Han beklager seg og sier at det skal han prøve å huske på neste gang han skal snakke. Siden det kun er ca 35 sekunder til neste stopp på den spennende ruten så regner vi med at nå vil vi få med oss alle detaljene. Men vår guide ser ut til å lide av korttidsversjonen av Ahlsheimer. Når han starter å prate på trappa til en av de mistenkte så har han allerede speedet opp og han kryderer sine forklaringer med enda mer inviklede poenger og dyptgående britisk humor. Men vi koser oss virkelig på denne turen dette er spennende.

Noen av gatene er gamle. Man får en sånn Dickens følelse når man vandrer rundt. Ser man bort fra noen lysreklamer og noen få andre uromomenter så er det lett å forstille seg stemningen i dette området for 120 år siden. Hvem var så Jack the Ripper? En ting er sikkert på denne turen fikk man ikke svaret, men man fikk mye å tenke på og en fin gåtur en kveld i London. Litt småskummelt var det også. Et av mordene skjedde også like bak vårt hotell. Litt ekkelt å tenke på.

London Walks anbefales på det varmeste.

mandag 11. oktober 2010

Ulakkert trafo er kunst

video

Jeg har jobbet med transformatorer og strømforsyning siden jeg sluttet på skolen for 26 år siden. Transformatorer eller trafoer som vi kaller dem består av noen viklinger med kobbertråd og trafoblikk av jern. Men det er viktig å lakkere trafoen slik at de løse trafoblikkene ikke lager støy dvs brummer.

På kunstutstillingen i London var det gratis oppbevaring av bagasjen i garderoben. Dette passet oss godt siden vi var sjekket ut av hotellet og gikk rundt med hver vår trillekoffert. Et besøk i Tate Modern på andre siden av Themsen var derfor kjærkomment. Vi så på malerier, streker, prikker og kaos. Noen av Picassos siste tegninger var også utstilt. Det klikket helt klart på slutten for den kjente kunsteren. Disse tegningene var overhode ikke pene. Utstillingen ble mer og mer "spacet" etterhvert som vi gikk innover i hallene.

Og der plutselig hørte jeg en velkjent lyd. En ulakkert trafo !!! Jeg kjente vibrasjonene fra jobben. Den varierende tonen som er monoton men likevel endrer nivå med belastningen. En totalt ulakkert trafo. Trafoblikket (lamination som engelskmennene kaller det, eller Blech som de sier i tyskland) brummet i hele rommet. Og strømsløyfen var ikke hva som helst, det var kjøkkenredskaper. En deilig følelse for en ingeniør som er oppfostret på løst trafoblikk. Nyt kunsten på videoen.

lørdag 9. oktober 2010

Barnemishandling i 1946



Overskriften om barnemishandlingen i 1946 lyser mot meg når jeg åpner Fredriksstad Blad lørdag 9. oktober. Det Levi Fragell som forteller om sitt liv og sin bønn til Jesus som 7-åring. Saken dekker 6 helsider og er svært kritisk til kristendommen.

- Det er åpenbart at dette som skjedde på Sion denne februarkvelden i 1946 var barnemishandling, voldtekt av sjeler.

Sitatene i avisen er fra Levi Fragells bok:

Stjernene lyser. Der oppe er Jesus. Kommer han i kveld? Min angst er kvelende. Jeg må si det: -Mamma jeg vil bli frelst. Levi du tilhører jo Jesus. Ja, men jeg er ikke helt sikker. Jeg tror ikke jeg er født på ny. Da skal jeg si deg hva du skal gjøre. Du skal bare folde dine hender og si: Kjære Jesus frels meg, så blir du frelst. Det står i Bibelen.... I samme øyeblikk slo den Hellige Ånd gjennom mitt 7-årige hjerte. Lykken gjennomristet meg, jeg jublet og lo.

På en morsom og med en litt ironisk tone forteller Levi Fragell om sin opplevelse i 1946. Avisen kaller dette et symbol på barnemishandlingen som visstnok fortsatt foregår i norske bedehus.

Jeg sitter med avisa i fanget, helt matt og undrer meg over det tunge skytset. Levi Fragell ser ut til å være en real kar med meninger. På en måte liker jeg ham.
Men dette syns jeg blir for dumt. Altså vi snakker om året 1946, året etter krigen. 6 millioner jøder er nettopp torturert og gasset ihjel. Tyskland er bombet sønder og sammen. Folk er redde for hva som vil skje framover og mange har tenkt at enden er nær. Europa er i sin største krise. Og ja, på et lite bedehus i Fredrikstad ber noen ungdommer til Jesus og den lille gutten Levi på 7 år folder sine hender og ber til Jesus. Overgrep? Mishandling?

Jeg blir nesten satt ut. Er det mulig å hevde slik i 2010? Jeg tenker på filmer som mange små barn nå daglig ser. Jeg tenker på barn som opplever rus i hjemmet. All dårlig påvirkning, TV-serier og skremmende dataspill. Jeg tenker på noe så uskyldig som publikum på fotballbaner som banner og skriker. Små barn som ser på og tar etter. Også presenterer Levi Fragell og Fredriksstad Blad en barnemishandling i 1946. En gutt som ber til Jesus?

Nei, dette blir for dumt. Jeg tenker på Mesterens ord:

La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!

Seks pastorer i fengsel



Den lilla øya Saint Marguerite utenfor Cannes var et spennende besøk. I bare på grunn av det flotte naturen, fuglelivet og stillheten, men også pga fortet som lå midt på øya midt imot den franske rivieraen. I de små vinduene vendt ut mot havet var det tidligere fengselsceller hvor flere berømte mennesker hadde vært fengslet under middelalderen. Den mest kjente var "mannen med jernmasken" en myteomspunnet person med en maske over ansiktet som han aldri fjernet. Flere filmer er laget om denne mannen som satt i dette fengselet fra 1689 til 1698. Var han bror til Ludvig 14. var han en forbryter, en politiker? Man har gjettet på over 60 forskjellige personer og fortsatt er det ingen som vet.


I cella ved siden av satt det i samme periode 6 protestantiske pastorer som var fengslet etter at ediktet fra Nantes ble opphevet i 1685. Dette ediktet hadde gitt de franske hugenottene en viss beskyttelse mot forfølgelse og drap, men nå var de fritt vilt.

Under den berømte bartelomeusnatten 24. august i 1572 ble tusenvis av hugenotter (franske kalvinister) drept i Paris gater. Bymurene ble stengt og katolikkene fikk våpen og blodbadet startet. Likene fløt da i gatene dagen etter, nærmest ingen ble spart, barn og kvinner ble brutalt slaktet ned. Senere ga ediktet fra Nantes en viss beskyttelse i 1598. Men nå var altså dette ediktet opphevet.

Mange klarte å flykte til omliggende land, men noen ble igjen. Gabriel Maturin og flere andre pastorer hadde søkt tilflukt i Holland. Han og fem andre pastorer hadde imidlertid gitt seg ut på et farefullt oppdrag ved å returnere til Frankrike for å besøke de flokkene av kristne hugenotter som var igjen. Etter få måneder ble de imidlertid arrestert.

Gabriel Maturin var den eneste av pastorene som overlevde. Han satt 26 år i franske fengsler og hans ætt lever nå videre bl.a. på Irland.


torsdag 7. oktober 2010

Plutselig kunne hun høre og snakke


-Støtt det franske døveforbundet, sto det på lappen den døvstumme damen viste oss da vi var på vei inn i en kirke i Paris.
Flere fra samme "forening" sto rundt henne med hver sin lapp. Det var bare å fylle ut og bidra med 10 eller 20 euro som den ivrige damen ville vi skulle signere. Man blir litt sånn tatt på sengen, men vi gikk videre til tross for hennes miming og gestikulering.

Noen minutter senere sto hun utenfor å forsøkte å få turister til å bidra med en pengegave. Bak henne kom imidlertid en gutt også han med et sigøynerutseende og han snakket til henne bakfra. Nå kunne hun plutselig høre og snakke. Hvilket mirakel !!! Hun skvatt nemlig til og snudde seg og kjeftet på gutten slik at han forsvant.

Noen sekunder senere var hun igang med å mime igjen og forsøkte å få noen almisser fra godtroende turister.