mandag 11. oktober 2010

Ulakkert trafo er kunst


Jeg har jobbet med transformatorer og strømforsyning siden jeg sluttet på skolen for 26 år siden. Transformatorer eller trafoer som vi kaller dem består av noen viklinger med kobbertråd og trafoblikk av jern. Men det er viktig å lakkere trafoen slik at de løse trafoblikkene ikke lager støy dvs brummer.

På kunstutstillingen i London var det gratis oppbevaring av bagasjen i garderoben. Dette passet oss godt siden vi var sjekket ut av hotellet og gikk rundt med hver vår trillekoffert. Et besøk i Tate Modern på andre siden av Themsen var derfor kjærkomment. Vi så på malerier, streker, prikker og kaos. Noen av Picassos siste tegninger var også utstilt. Det klikket helt klart på slutten for den kjente kunsteren. Disse tegningene var overhode ikke pene. Utstillingen ble mer og mer "spacet" etterhvert som vi gikk innover i hallene.

Og der plutselig hørte jeg en velkjent lyd. En ulakkert trafo !!! Jeg kjente vibrasjonene fra jobben. Den varierende tonen som er monoton men likevel endrer nivå med belastningen. En totalt ulakkert trafo. Trafoblikket (lamination som engelskmennene kaller det, eller Blech som de sier i tyskland) brummet i hele rommet. Og strømsløyfen var ikke hva som helst, det var kjøkkenredskaper. En deilig følelse for en ingeniør som er oppfostret på løst trafoblikk. Nyt kunsten på videoen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar