Blomsterdamen

Ungdommene i den danske byen var svært ivrige. Selv om det nå var
blitt november ønsket de å ha friluftsmøte midt i byen. En time før
samlet vi oss i bønn på lokalet. De var ikke mange men de hadde et
brennende hjerte for Jesus.

- Her er programmet, sa en av de ivrige guttene mens han ga oss et
detaljert beskrevet opplegg med hvem som skulle synge og vitne.

- Vi er ikke så mange så dere må være med å bidra. Vi har ikke lov til
å bruke høytalere så vi må rope ut og det blir kun kassegitarer i
formiddag.

Nede i byen rigget vi oss til. Det var en deilig høstdag og sola
tittet fram. Den dyktigste sangerinnen Julie var også med, men hun
skulle stå og dele ut litteratur. Det var mens jeg pakket ut gitaren
at det skjedde noe som gjorde sterkt inntrykk på meg.

En dame som solgte blomster kom mot oss da hun så våre instrumenter.
Det var en liten og enkel dame som nok ikke var blant de mest
ressurssterke.

- Kan jeg få være med å synge? spurte hun. Jeg har en god stemme!

Selv var vi jo bare på besøk så jeg lurte på hvordan vennene ville
håndtere denne situasjonen. En av søstrene i menigheten gikk bort til
henne og la armene rundt henne. Til min overraskelse stilte hun ingen
spørsmål om hun var kristen eller ei, hvem menighet hun tilhørte eller
andre detaljer om hennes liv.

–Kom og stå her ved siden av meg, sa hun mens hun ledet henne bort til
det lille koret som sto ved en statue på den åpne plassen midt i
sentrum av byen. Blomsterdamen tok da opp sitt trygdekort eller sitt
identitetskort, brettet det ut som en sangbok og holdt det opp ned
mens hun sang la la la….

Jeg lærte noe av disse danske vennene denne formiddagen. Jeg lærte et
ord som jeg nesten hadde glemt betydningen av, nemlig ordet
"inkludering". I våre menigheter har vi de siste år vært så opptatt av
vårt eget rykte og anseelse. Har vi mistet noe vesentlig i våre
menigheter? Jeg må spørre meg selv. Jeg tenker på kirker hvor man må
være så profesjonell og så dyktig for å kunne være med å synge eller
spille på plattformen. Jeg tenker på menigheter hvor man må ransake
hjerter og nyrer for å hindre at noe urent kommer inn i våre rekker.
Det er fint å være dyktig, det er fint å ha en ren og hellig
plattform, men har vi glemt noe vesentlig? De danske vennene hadde en
lav terskel for mennesker. Blomsterdamen fikk oppleve at kristne
mennesker var inkluderende og snille.