Mannen som ville tjene Jesus med lego

Forbønnskøen i Evangeliesalen var meget lang i november 2008 da vi
besøkte Randers. Vi ba til Gud for alle mulige behov i over en time.
Noen var deprimerte, andre hadde sykdommer. Plutselig sto en mann
foran oss med et meget spesielt bønnebegjær.

- Jeg har én interesse i livet og det er å bygge lego. Kan dere be til
Gud for meg slik at jeg kan få tjene Jesus med mine legoklosser, sa
han mens han så bekymret på meg.
Thor Ivar som sto ved siden av meg lurte på hva mannen hadde sagt,
siden det var for mye lyd i rommet til at han kunne oppfatte hva denne
underlige broderen ville vi skulle be for.
- Vi må be for hans legoklosser, han vil tjene Jesus med sine
legoklosser, sa jeg til Thor Ivar.
Vi ba begge to for mannen og han løftet sine hender i forventning mens
han utbrøt et halleluja.

I ettertid har jeg fortalt mange om denne hendelsen. Det er nemlig så
viktig for oss at vi møter folk på deres nivå. Denne opplevelsen ble
en tale for meg. Jeg syns det var en fin historie, men det skulle vise
seg at dette bare var begynnelsen på noe veldig spennende.

Noen uker senere snakket jeg med min danske venn og pastor, Simon.
- Mannen dere ba for har fått bønnesvar, fortalte han meg. Du vet
disse legoklossene som Ejnar har fått med seg, det er jo en koffert
med 10 kg legoklosser som han skal ha med til barna på barnehjemmet i
India. Disse klossene er gitt av mannen som dere ba for. Han heter
Daniel og har tidligere arbeidet på legofabrikken i Billund. Så nå har
han fått tjent Jesus med legoklossene sine.

Jeg ble helt målløs. Ejnar har jo ikke visst noe om at vi har bedt for
Daniel og hans legoklosser. Dessuten var det jo først senere at det
ble snakk om at Ejnar skulle bli med til India. Ejnar hadde jo
snakket om å kontakte fabrikken i Billund. Men isteden så har denne
Daniel gitt ham lego så det rekker til et helt barnehjem.
Da vi kom til barnehjemmet i Thiruvallure, overleverte Ejnar kofferten
med legoklossene til barnehjemsbarna. Det var veldig mye forskjellig
og tydeligvis et helt ukjent leketøy i India.
En uke senere var vi igjen på barnehjemmet etter å ha vært på en lang
og slitsom reise i Sydindia. Det gikk ikke mange minuttene før vi ble
ledet av gårde for å se på noe som barna ville vise fram.

-House, house, uncle come and see!
Det var tydelig at den siste uken har vært brukt til å bygge lego i
alle fasonger. Biler, kirker, indiske hus og barnehjem var bygd opp.
Små fingre lot seg lede av fantasien, og kreativiteten til barna fikk
fullt utløp. Denne gaven var tydeligvis midt i blinken i et land hvor
det ikke er dagligdags med leker til barn. Selv den mannlige
arbeideren på barnehjemmet hadde engasjert seg og laget et flott stort
rødt hjerte til sin høygravide kone Jocey.