Gutten som ikke ville bli frelst

Det var teltmøter i Fredrikstad og mange kom fram til forbønn på
kveldsmøtene. På et av møtene hadde vi besøk fra Evangeliesenteret, og
flere av guttene søkte fram til forbønn. Jeg gikk ned til en av de
første som kom fram og la hendene på ham og ba til Gud. Han sto stille
mens jeg ba. Etter min generelle bønn om velsignelse og Guds vilje så
spurte jeg gutten:

- Har du vært frelst lenge, spurte jeg ham forsiktig etter min bønn.

- Aldri, svarte gutten.

- Nei vel, sa jeg. Du gikk kanskje fram for å bli frelst i kveld?

- Nei, det vil jeg ikke, svarte gutten. Det med å gi Jesus hele
hjertet mitt, det er jeg ikke klar for. Dessuten, om jeg skulle gjort
det, så skulle det ikke skjedd i noe møte og ikke under press av andre
mennesker.

- Du er en ærlig gutt, jeg liker deg, du sier det som det er, sa jeg
til ham. Men vil du vi skal be om at det skal legge seg til rette for
deg slik at du kan ta imot Jesus senere?

- Ja, det vil jeg, sa han, mens han foldet sine hender og lukket sine øyne.

Dermed ba jeg for ham at Herren måtte fjerne det som hindret, slik at
han kunne ta imot Jesus ved en senere anledning.

Hendelsen var spesiell, dette var første gang jeg har bedt for en som
kom fram for ikke å bli frelst. Men gutten hadde forstått mer av
frelsen enn de fleste andre. Han visste at det å gi Jesus hele hjertet
sitt var alvorlig og ikke noe lettsindig valg. Jeg vet ikke hvordan
det har gått med denne gutten, men hendelsen i teltet hadde i alle
fall gjort inntrykk på meg.