av vårt indiske hotell. Spent dro vi av sted på ettermiddagen for å
være med på et stormøte. Det var mye folk, men vi vet ikke sikkert
hvor mange som var samlet denne lørdagskvelden, men dagen etter var
det i visstnok 85.000 mennesker på møtet.
Da vi kom inn på den store plassen var det gamle konservative hymner
som ble sunget av det kjempestore koret. Etter hvert ble det både
ballett og indisk dans med fin sang og musikk av mer verdslig art. Noe
åndelig innhold var vanskelig å oppdage, men det var flott og se på.
Litt senere kom de lokale indiske lovsangerne fram, og da ble det
straks mer fart i forsamlingen. Nå lød tamilsk lovsang over
høytalerne, noe som gledet de frammøtte. Folk klappet, og hender gikk
i været.
Etter et dramastykke kom Asias sterkeste mann fram for å vise sine
effekter. Selv er jeg ikke overbegeistret over alle slike innslag i
vekkelsesmøter, men her var det bare å få med seg det som skjedde. Det
viste seg imidlertid at denne sterke mannen var en svært ydmyk og
sympatisk kar som hadde vært langt ute på skråplanet. Han hadde havnet
i fengsel, men fikk nåde til å forlate sin hinduistiske bakgrunn. Han
var tidligere ikke likt av noen sa han, men hans bønnebegjær var å
kunne tjene Jesus og bli likt av andre mennesker. Denne svært så
hyggelige karen gjorde et svært godt inntrykk. Han gjorde et par
småtriks på en enkel og liketil måte helt blottet for lys, røyk og
show, før han takket for seg.
Dette møtet varte lenge og det ble bare bedre og bedre. Endelig dukket
han opp, han som skulle introdusere han som skulle introdusere han som
skulle introdusere Franklin Graham. Den siste i introduksjonsrekken
bommet litt, for han skulle egentlig bare introdusere sangen som
skulle synges før talen til Graham. Vi humret og lo litt av dette. Det
er jo litt sjarmerende at dette var et skikkelig indisk opplegg.
Franklin Graham talte rolig og behersket. Han stresset ikke i det hele
tatt. Han fortalte ingen vitser, heller ikke brukte han noen eksempler
fra dagliglivet eller andre illustrasjoner for å poengtere sin preken.
Det var ingen historier om hverken mirakler eller under, og han
snakket hverken om seg selv eller sin far.
Men Franklin forkynte evangeliet på den enkleste måten. Jesus døde for
oss, vi har alle syndet, vi må ta imot Jesus. Ingen kommer til Faderen
uten gjennom han. Han forklarte evangeliet på en måte som alle kunne
forstå. Alt han sa, var helt sentralt, og det var ikke noe annet fokus
enn budskapet om frelse og nåde. Han tok utgangspunkt i "den rike
yngling" som hadde et spørsmål til Jesus.
-In a moment can you come forward and be saved, forklarte Graham jr.
Etter en halv times forkynnelse begynte nok mange å bli trette, siden
de står opp meget tidlig i dette landet. Mange gikk ut, men noen
hundre klarte å gå motsatt vei framover for å ta imot frelsen. Vi
leste senere at 1.600 tok imot Jesus søndag kveld.
Inntrykkene etter møtet var mange, men det mest imponerende var
Grahams preken. Den var så enkel, utrolig enkel. Men som det heter i
den kjente reklamen: - Det enkle er ofte det beste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar